Lommepenger etter alder: hva de skal dekke, fast pluss bonus
Hva lommepengene skal dekke fra 5 til 16 år, hvilket ansvar som passer når, og fast pluss bonus-modellen som tar bort maset. Med beløp per alder og kilder.
Kort svar: lommepenger etter alder
Lommepenger fungerer best når dere har avtalt to ting: hva pengene skal dekke, og hvor mye som er fast og hvor mye barnet kan tjene ekstra. Beløpet for hver alder fra 5 til 16 år står i tabellen over ukepenger etter alder, og under finner du de samme tallene med kilde.
Tallene bygger på medianen i en undersøkelse YouGov gjorde for OBOS-banken, omtalt av Nettavisen i januar 2022. Mellom aldersgruppene har vi trukket en rett linje, så beløpet ikke hopper på bursdagen. Spennet går omtrent en firedel over og under. Prisene har steget siden 2022, så ta med prisveksten når dere bestemmer dere.
| Alder | Typisk i uken | Spenn i uken | OBOS/YouGov 2022, median |
|---|---|---|---|
| 5 år | 40 kr | 30–50 kr | 40 kr (under 7 år) |
| 6 år | 40 kr | 30–50 kr | 40 kr (under 7 år) |
| 7 år | 45 kr | 35–55 kr | 50 kr (7–9 år) |
| 8 år | 50 kr | 40–65 kr | 50 kr (7–9 år) |
| 9 år | 65 kr | 50–80 kr | 50 kr (7–9 år) |
| 10 år | 80 kr | 60–100 kr | 100 kr (10–13 år) |
| 11 år | 95 kr | 70–120 kr | 100 kr (10–13 år) |
| 12 år | 110 kr | 80–130 kr | 100 kr (10–13 år) |
| 13 år | 120 kr | 90–150 kr | 100 kr (10–13 år) |
| 14 år | 140 kr | 100–170 kr | 150 kr (14–16 år) |
| 15 år | 150 kr | 110–190 kr | 150 kr (14–16 år) |
| 16 år | 170 kr | 120–210 kr | 150 kr (14–16 år) |
Undersøkelsene spriker, og det er greit å vite hvorfor. I den samme OBOS-undersøkelsen var gjennomsnittet høyere enn medianen i alle aldersgrupper: 47 kr for barn under 7 år, 71 kr for 7–9 år, 113 kr for 10–13 år og 183 kr for 14–16 år. Grunnen er at en liten gruppe foreldre gir mye mer enn de fleste og trekker snittet opp. En eldre undersøkelse fra DNB (2017), omtalt av forskning.no, fant et snitt på 63 kr i uken for 8–11 år og 127 kr for 12–15 år. Tabellen bruker medianen, fordi den ligger nærmest det en vanlig familie gir.
Beløpene er ikke en fasit. De skal passe familiens økonomi, og de skal henge sammen med hva barnet faktisk må betale selv. En 15-åring som kjøper egne klær trenger mer enn en 15-åring som bare skal ha kinopenger. Det viktigste er at barnet vet hva pengene skal dekke, og at reglene er like fra uke til uke.
Under finner du forslag til beløp og ansvar for hvert alderstrinn, en enkel modell med fast beløp pluss bonus, og en plan for hvordan dere justerer når barnet vokser.
5–7 år: første møte med penger
I denne alderen handler lommepenger om å oppdage at penger er noe man kan telle, spare og bytte i ting. Beløpet er nesten uviktig, rutinen er alt.
Forslag til beløp: 30–55 kroner i uken. Kontanter er fint i starten, fordi barnet kan se og holde pengene. Mange går over til digitalt når barnet begynner på skolen.
Hva barnet kan ha ansvar for:
- Rydde egne leker og legge klær i skittentøykurven
- Dekke på og av bordet sammen med en voksen
- Mate kjæledyr med hjelp
- Legge egen sekk klar til barnehage eller skole
Typiske "egne" utgifter: små ting som klistremerker, en is på lørdag eller sparing til et leketøy. Hjelp barnet å dele pengene i en "bruke nå"-del og en "spare"-del, gjerne to synlige bokser. Det er den første budsjettleksjonen, og den sitter.
Vil du ha en full liste over oppgaver som passer for de minste, se oppgaver for 7-åringen og ukepenger for 7-åringen.
8–10 år: faste plikter og små valg
Nå kan barnet forstå at en uke har sju dager og at 80 kroner ikke varer evig hvis alt går til godteri på mandag. Det er en gylden alder for å innføre en tydelig avtale.
Forslag til beløp: 40–100 kroner i uken. Mange familier lander rundt 50–80 kroner.
Hva barnet kan ha ansvar for:
- Holde eget rom i orden på egen hånd
- Tømme oppvaskmaskinen eller ta ut søpla på faste dager
- Støvsuge et rom
- Passe på egne lekser og utstyr til trening
Typiske "egne" utgifter: kiosk, lørdagsgodt, små spill, gaver til venner. Barnet bør oppleve å gå tom en gang eller to. Det er billig læring nå, og dyrt læring som 19-åring.
Dette er også alderen der maset om ekstra penger ofte starter. En fast pluss bonus-modell, som vi går gjennom nedenfor, tar mye av den trøkken. Se også oppgaver for 10-åringen.
10 år: fast beløp pluss bonus
- Start i nedre del av spennet. Øk ved neste justering hvis barnet tar mer ansvar. Et høyt fastbeløp uten forventninger lærer barnet at penger bare dukker opp.
- Gjør skillet konkret. Å dekke bordet er en plikt. Å støvsuge stua i tillegg kan være en bonusoppgave.
- Sett pris på bonusoppgavene før uka starter. Når listen med priser henger synlig, velger barnet selv, og det er ingenting å forhandle om.
- Betal samme dag hver uke. Uteblir pengene noen uker, mister barnet tilliten til hele avtalen.
11–13 år: mer ansvar, større poster
Tidlig ungdomsskolealder er det mange foreldre kaller "den vanskelige fasen" for lommepenger. Barnet vil ha frihet, sammenligner seg med klassekamerater og har plutselig utgifter som mobil, klær og mat på skolen.
Forslag til beløp: 70–150 kroner i uken, eller 300–650 kroner i måneden. Vurder å gå over til månedlig utbetaling. Det gir trening i å planlegge over lengre tid.
Hva barnet kan ha ansvar for:
- Lage enkle måltider og rydde kjøkkenet etterpå
- Vaske egne klær fra start til slutt
- Faste ukeoppgaver som bad eller gulv
- Handle småting på butikken med liste
Typiske "egne" utgifter: ting med venner, spill og abonnementer, noe klær og sko innenfor en avtalt ramme. Skriv ned hva som er barnets ansvar og hva foreldrene fortsatt dekker. Uklarhet her er kilden til de fleste konflikter.
Sammenligning med andre er nesten uunngåelig. Hvis du hører "alle andre får mer", har vi samlet ni svar som faktisk fungerer. Se også ukepenger for 13-åringen og oppgaver for 13-åringen.
12 år: en ukeavtale med to oppgaver
Begynn med én type utgift barnet styrer selv, for eksempel valgfrie småkjøp på fritiden. Nødvendig mat, skoleutstyr, klær og avtalte aktiviteter betaler dere fortsatt, så de aldri avhenger av om ukepengene varer. Avklar også om gavepenger hører med i avtalen.
Velg to oppgaver barnet kjenner, og si hva som betyr ferdig. "Rydde etter middagen tirsdag og torsdag" er ferdig når tallerkenen er ryddet bort og bordet er tørket. Gjør oppgaven sammen første gang, og hold samme krav etterpå. En valgfri ekstrajobb kan ha en pris som dere avtaler før jobben starter. "Vær flink" og "hjelp mer til" gir dere ingenting å se på når uka er over.
Prøv avtalen i to vanlige skoleuker, og snakk sammen før dere endrer beløpet. Visste barnet hva pengene skulle dekke? Var oppgavene tydelige? Fikk barnet velge selv? Endre én ting om gangen. En tydeligere oppgave eller en annen utbetalingsdag kan hjelpe mer enn et høyere beløp.
14–16 år: budsjett i praksis
Nå bør lommepengene ligne på et lite budsjett. Mange ungdommer i denne alderen har også egen inntekt fra sommerjobb eller småjobber, og det er helt riktig at familiens bidrag da tar hensyn til det.
Forslag til beløp: 100–210 kroner i uken, i praksis 430–900 kroner i måneden avhengig av hva som skal dekkes. Noen familier gir et "klesbudsjett" i tillegg, for eksempel et fast beløp per kvartal.
Hva ungdommen kan ha ansvar for:
- Faste, større oppgaver i huset uten påminnelse
- Egen økonomi for klær, fritid og mobil
- Å spare til noe stort: moped, reise, PC
- Å føre en enkel oversikt over inn og ut
Typiske "egne" utgifter: det meste utenom mat hjemme, bolig og skoleutgifter. Et godt tegn er at ungdommen begynner å si nei til ting fordi de "ikke har råd denne måneden". Da fungerer systemet.
14 år: avtal hvem som betaler hva
Mer ansvar betyr ikke at nødvendige utgifter skal flyttes over på ungdommen. Gå gjennom de neste fire ukene sammen, og fordel utgiftene før dere bestemmer beløpet.
| Utgift | Hvem betaler | Avklar på forhånd |
|---|---|---|
| Nødvendig mat, klær og skoleutstyr | Foreldrene, med mindre dere har avtalt et klesbudsjett | Hva som ligger utenfor lommepengene |
| Valgfrie småkjøp | Ungdommen, innenfor egen ramme | Ingen godkjenning av hvert lille kjøp |
| Tur eller aktivitet med venner | Avtales sammen | Hva dekker dere, og hva bidrar ungdommen med? |
| Et større ønske | Ungdommen sparer, eventuelt med et avtalt bidrag | Målbeløp, og hva som skjer hvis prisen endrer seg |
| Et nytt abonnement | Avtales med foreldrene først | Pris, bindingstid og hvem som kan si det opp |
Skill mellom det som er satt av og det som kan brukes nå. Et regneeksempel, ikke en anbefalt sats: av 150 kroner i uka går 50 til et større ønske og 40 til en planlagt aktivitet. Da er 60 kroner ledig til småkjøp. Koster noe 80 kroner, må ungdommen vente, velge noe annet eller flytte en tidligere prioritering. Dere trenger ikke diskutere om hvert kjøp er "verdt det". Snakk heller om hvilken plan det går ut over.
Gi ansvar for resultatet, ikke for hvert steg. "Rene klær på plass før søndag kveld" gir mer rom enn daglige påminnelser om hvert plagg. Etter fire uker kan dere vurdere månedspenger: kan ungdommen forklare hva som er satt av, planlegge fram til neste utbetaling og si fra om uventede utgifter før pengene er brukt? Hvis ikke, behold ukerytmen litt til.
Fast pluss bonus: modellen som fungerer for de fleste
Det finnes to ytterpunkter. Noen gir lommepenger helt uten krav, andre betaler kun for utført arbeid. Begge har svakheter. Uten krav lærer barnet lite om sammenhengen mellom innsats og penger. Kun betaling kan gjøre at barnet nekter å hjelpe til "gratis".
Kombinasjonen tar det beste fra begge:
- Fast beløp hver uke, uansett. Dette er barnets treningsbudsjett og skal ikke brukes som straff.
- Faste plikter uten betaling. Rydde etter seg, dekke bordet, holde eget rom. Det er sånn en familie fungerer.
- Bonusoppgaver med pris. Vaske bilen, rake løv, vaske vinduer, ekstra barnepass. Barnet velger selv om det vil ta jobben.
Et eksempel for en 10-åring: 60 kroner fast, pluss bonusoppgaver til 20–50 kroner stykket. En aktiv uke gir kanskje 150 kroner, en rolig uke 60. Barnet ser sammenhengen uten at grunntryggheten forsvinner.
For søsken er det lurt å bruke samme modell, men med aldersjusterte beløp og oppgaver. Det gjør det lettere å svare på "hvorfor får hun mer enn meg". Mer om det i rettferdige lommepenger for søsken.
Slik justerer dere beløpet
Lommepenger som aldri endres blir raskt "feil". Enten for lite, og barnet maser, eller for mye, uten at ansvaret henger med.
- Én fast justering i året. Bursdag eller skolestart er naturlige tidspunkt. Da forventer barnet en prat om det uansett.
- Flytt ansvar før dere flytter beløp. Skal barnet få mer, bør noe nytt bli barnets ansvar samtidig, for eksempel kioskpenger eller busskort.
- Skriv det ned. En enkel avtale på kjøleskapet, eller i en app, fjerner diskusjonen om "det sa du aldri".
- Ikke bruk lommepenger som straff. Trekk heller bonusmuligheter enn fastbeløpet. Ellers mister barnet tilliten til hele systemet.
- Sammenlign med deres egen økonomi, ikke naboens. Beløpet skal være noe dere kan holde hver uke uten stress.
Kom i gang denne uken
- Finn barnets alder i tabellen over, og velg et fast ukebeløp innenfor spennet.
- Skriv ned tre faste plikter som er gratis, og tre bonusoppgaver med pris.
- Bestem en fast utbetalingsdag. Fredag fungerer bra for mange.
- Ha en kort prat med barnet og hør hva de tror pengene skal dekke.
- Sett en dato om ett år for neste justering.
Mange familier bruker en tavle på kjøleskapet. Andre foretrekker en app som Kroni, der barna tjener virtuelle mynter for oppgaver, foreldrene velger hvilke oppgaver som skal godkjennes, og belønningene avtales i familien. Når barnets fødselsår er lagt inn, viser Kroni hva som er vanlig for alderen, men beløpet bestemmer du. Faste plikter kan merkes «Må gjøres», og for hvert barn velger du om lommepengene betales i sin helhet, bare når alt som må gjøres er gjort, eller som en andel etter hvor mye som er gjort. Det er ingen ekte penger i appen, så den fungerer like godt for 6-åringen med sparebøsse som for 15-åringen med eget bankkort. Poenget er det samme: faste plikter, synlige bonusoppgaver og en avtale alle kan se.
Uansett verktøy: det er rutinen som gjør jobben. Et lite beløp som kommer hver eneste uke lærer mer enn et stort beløp som kommer når noen husker det.
Flere artikler om lommepenger finner du i emnet lommepenger og under etter alder.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mye lommepenger er vanlig for en 10-åring?
- I en undersøkelse YouGov gjorde for OBOS-banken (2022) var medianen 100 kroner i uken for barn på 10–13 år. For en 10-åring lander mange på 60–100 kroner i uken, gjerne som et fast beløp pluss litt bonus for ekstra oppgaver. Det viktigste er at beløpet passer familiens økonomi og at barnet vet hva pengene skal dekke.
- Bør lommepenger være knyttet til husarbeid?
- En blanding fungerer best for de fleste. Et lite fast beløp gir trening i å disponere penger uansett, mens en bonusdel for ekstra oppgaver lærer barnet at innsats gir uttelling. Faste plikter som å rydde etter seg bør være gratis.
- Når bør vi begynne med lommepenger?
- Rundt 5–7 år, når barnet forstår at penger kan byttes i ting og kan telle litt. Start smått, for eksempel 30–40 kroner i uken, og øk i takt med ansvar.
- Hvor ofte bør vi justere beløpet?
- Én gang i året er nok, gjerne ved bursdag eller skolestart. Ta en kort prat om hva barnet nå skal betale selv, og sett nytt beløp ut fra det.
- Hva gjør vi hvis barnet ikke tar bonusoppgavene?
- Da blir det ingen bonus den uka, og fastbeløpet kommer som vanlig. Bonusen er et valg barnet tar selv. Tar barnet aldri bonusoppgaver, kan prisene være for lave eller listen over faste plikter for lang. Juster én ting om gangen.
- Hva gjør vi hvis barnet bruker alle pengene første dagen?
- Se på kjøpet sammen, og snakk om det barnet nå må vente med. Nødvendige ting som skoleutgifter betaler fortsatt de voksne. Neste uke kan dere prøve å betale ut en mindre del av beløpet om gangen.