Den voksne bryter familiens stille stund: håndter samtalen med samme avtale
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
Familien har avtalt en rolig halvtime i stua søndag morgen. Ett barn leser, et annet tegner, og du får en telefon. Du begynner å snakke høyt ved siden av dem. Når barnet protesterer, svarer du at dette er en viktig samtale. Da er spørsmålet fortsatt ubesvart: Hva betyr familiens avtale når en voksen trenger et unntak?
Begynn med det konkrete: «Jeg tok telefonen her uten å tenke på den stille stunden. Jeg flytter samtalen.» Du trenger ikke gjøre samtalens innhold kjent for å ta ansvar for lyden.
Velg plass etter det som faktisk er mulig
Hvis en annen voksen er tilgjengelig, kan du gå til et annet rom. Hvis du har ansvar for et barn som trenger deg i nærheten, kan du kanskje be den som ringer om en kort pause eller avtale å ringe tilbake. Ikke velg en løsning som etterlater barnet uten nødvendig oppfølging bare for å oppfylle et ideal om stillhet.
Et reelt unntak kan forklares kort: «Jeg må svare nå og bli her. Samtalen tar omtrent fem minutter. Etterpå fortsetter den rolige stunden.» Hvis du ikke vet varigheten, si det i stedet for å love fem minutter som blir en halvtime.
Hold unntaket avgrenset
En nødvendig samtale betyr ikke at hele den avtalte perioden er opphevet. Unngå å fortsette med flere telefoner eller høy musikk fordi stillheten allerede ble brutt. Fortell de andre når du er ferdig, og spør om de ønsker å fortsette der de var eller finne et annet rolig tidspunkt.
Barnets reaksjon trenger heller ikke bli en diskusjon om hvem som har de viktigste aktivitetene. Det kan være nok å anerkjenne at lesingen ble avbrutt.
Juster avtalen hvis dette gjentar seg
Hvis telefonen alltid må være tilgjengelig akkurat da, velg en annen halvtime eller et annet rom for lesing. Dere kan avtale at korte nødvendige beskjeder er mulige, mens lengre samtaler flyttes.
Skriv eller si regelen slik at den omfatter voksne også. En avtale som passer den faktiske hverdagen, er lettere å forstå enn en streng regel med usynlige unntak for foreldrene.
