Pause i familiepraten: avtal hvordan dere kommer tilbake til spørsmålet
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
Dere diskuterer helgens besøk, men samtalen går i ring. Én deltaker sier at den vil ta en pause. En voksen svarer «greit», og senere behandler familien sitt eget forslag som bestemt. Personen som ba om pause, oppdager at spørsmålet ble avgjort mens samtalen sto på vent.
Prøv å skille mellom å stoppe praten og å avslutte beslutningen. En pause kan ha en konkret retur, slik at alle vet om spørsmålet fortsatt er åpent.
Skriv ned det som ikke er avgjort
Bruk én setning som beskriver spørsmålet: «Vi skal bestemme om besøket er lørdag eller søndag.» Unngå å skrive en lang oppsummering av hvem som sa hva. Det viktige er hva familien trenger å komme tilbake til.
En liten pauseavtale kan ha tre felt:
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Spørsmålet som står åpent | Dag for besøket |
| Neste anledning til å snakke | Etter middag i dag |
| Det som gjelder i mellomtiden | Ingen ny dag er bekreftet til verten |
Velg en anledning dere faktisk har tilgjengelig. «Vi tar det senere» hjelper lite hvis ingen vet hvem som starter samtalen igjen.
La en voksen ta ansvar for returen
Den voksne kan si: «Vi stopper her. Jeg spør etter middag om vi kan fortsette med spørsmålet om dagen.» Barnet trenger ikke bære ansvaret for å minne familien på en sak som fortsatt gjelder alle.
Ved returen kan dere begynne med spørsmålet, fremfor å gjenoppta hele krangelen: «Vi har ikke bestemt dagen. Hvilken opplysning mangler vi nå?» Kanskje én kort avklaring er nok. Kanskje dere trenger å spørre verten før dere kan velge.
Hvis noen ikke er klare til å fortsette
Avtal et nytt, realistisk tidspunkt eller en annen måte å gi innspill på. Det kan være en kort skriftlig beskjed eller en samtale med én voksen før en felles beslutning. Ingen bestemt form passer nødvendigvis alle vanlige familieprater.
Hvis et svar må sendes før dere rekker å snakke igjen, forklar fristen tydelig. En voksen kan undersøke om dere får mer tid. Hvis ikke, sier den voksne hva som må avgjøres nå og hva som fortsatt kan diskuteres etterpå.
En pause skal ikke brukes som skjult avstemning. At noen slutter å snakke, betyr ikke at de godtar forslaget. Når saken er avsluttet, si hvilken avtale som faktisk gjelder, hvem som bekrefter den til andre, og om noe fortsatt er uavklart. Da har både pausen og beslutningen en tydelig plass.
