Seks små kjøp eller ett stort: antall kjøp er ikke pengebruk
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
Å telle kjøp kan være nyttig for å huske hendelser, men det forteller ikke alene hvor mye barnet har brukt. En uke med mange betalinger kan koste mindre enn en uke med én. Legg sammen beløpene før dere sammenligner.
Lag en sum for hver uke
I et tenkt eksempel gjør barnet seks valgfrie kjøp til 2 kroner hver i uke A. I uke B gjør det ett kjøp til 18 kroner. Beløpene er oppdiktede og sier ikke hva som er passende forbruk.
Uke A koster 6 × 2 = 12 kroner. Uke B koster 18. A har fem flere kjøp, men pengebruken er 18 − 12 = 6 kroner lavere. Med 30 kroner ved starten av hver uke ville A etterlatt 18 og B etterlatt 12.
Skriv både «antall» og «sum». A får 6 og 12; B får 1 og 18. Ikke legg sammen 6 + 18, fordi det blander kjøp med kroner.
Kontroller det listen faktisk måler
Et vanlig problem er at barnet sier «jeg handlet bare én gang» som bevis på at det har brukt lite. Den ene betalingen kan være stor. Den voksne kan også ta feil ved å vurdere mange små kjøp som dyrere uten å regne.
Hvis et ekstra kjøp til 20 legges til uke A, blir antallet 7 og totalen 32. Da er A dyrere enn B. Sammenligningen endres fordi beløpet endres, ikke fordi sju alltid er et problematisk antall.
Antall kan svare på andre spørsmål, som hvor ofte barnet trenger å føre en hendelse. For å kontrollere resterende penger trenger dere derimot totalen. La hvert faktisk kjøp ha én linje med beløp og dato, og summer alle linjene for samme periode.
Spør familien: «Prater vi om hvor ofte noe ble kjøpt, eller hvor mye penger som gikk ut?»
Avklar hva den virtuelle saldoen betyr
Kroni holder oversikt med virtuell saldo og overfører ikke penger. Kontanter barnet har fått og beløp en forelder fortsatt skylder, er forskjellige ting. Denne øvelsen gjelder faktisk mottatte penger. Avtal hvordan den passer med deres oversikt, slik at samme beløp ikke telles både som mottatt og som fortsatt ubetalt. Les om lommepenger i Kroni.
