Søsken vil kjøpe noe sammen: slik avtaler dere penger og eierskap
Av Erik Nilsen · Kroni6 min lesetid
Når to søsken vil slå sammen sparepengene sine, bør dere bli enige om fire ting før noen bruker en krone: hvor mye hver av dem legger inn, hvem som får bruke tingen og når, hva som skjer hvis en av dem ombestemmer seg før kjøpet, og hvordan hver sin oversikt skal se ut etterpå. Skriv det ned på ett ark. Sett av en rolig stund til avtalen, så har dere noe felles å gå tilbake til ved senere uenighet.
Poenget er ikke å lage en kontrakt. Det er å gjøre det synlig at spleiselaget er frivillig, at hvert barn fortsatt eier sine egne penger fram til kjøpet, og at dere voksne holder oversikten.
Først: dette er frivillig, og det gjelder bare ekstra ting
Et spleiselag mellom søsken bør bare handle om ting barna selv har lyst på. Klær, sko, skoleutstyr, tannlege og andre nødvendige utgifter er de voksnes ansvar og hører ikke hjemme i avtalen.
Snakk også med hvert barn hver for seg før dere setter dere ned sammen. Et yngre søsken kan si ja fordi storesøster vil det. Spør rett ut: «Vil du dette selv, eller er det mest fordi hun spør?» Det er helt greit å si nei.
Steg 1: Skriv ned hver sin andel
Hvert barn har sin egen sparing, og det skal fortsatt være tydelig. Skriv ned:
- Hva tingen koster (en fast pris, eller et tak).
- Hvor mye hvert barn legger inn, i kroner.
- Om andelen skal spares opp over tid eller allerede finnes.
- Hvem av de voksne som passer på oversikten.
Andelene trenger ikke være like. Et eldre barn har kanskje mer penger og legger inn mer. Det er greit, men da bør bruksreglene ta hensyn til det, eller dere avtaler tydelig at tingen deles likt uansett. Begge deler kan fungere, så lenge begge barna forstår og godtar det. Vil du lese mer om hvordan dere kan tenke rundt ulike beløp til søsken, finner du det i Rettferdig lommepenger søsken: unngå krangel.
Steg 2: Avtal bruken før tingen kommer i hus
Det er her de fleste diskusjonene oppstår, og derfor lønner det seg å være konkret:
- Hvor står tingen? På et felles rom, eller bytter den rom?
- Hvem bruker den når? For eksempel annenhver dag, eller først til mølla med en tidsgrense.
- Kan venner bruke den? Og må begge si ja?
- Hva hvis den blir ødelagt? Hvem avgjør hva som skjedde, og betaler noen for reparasjon?
- Hva skjer om noen år? Når ett barn ikke lenger bruker tingen, kan den selges, gis bort eller gå til den andre.
Hold bruksreglene utenfor pengeoversiktene. At et barn har betalt 60 prosent, betyr ikke automatisk at det får bestemme 60 prosent av tiden. Det avgjør dere i avtalen, ikke i regnestykket.
Steg 3: Lag en utvei før kjøpet
Barns lyst endrer seg. Kanskje lillebror plutselig vil spare til en sykkel i stedet. Bestem på forhånd:
- Fram til kjøpet kan hver av dem trekke seg. Da beholder de sine egne penger, fullt ut.
- Hva gjør den andre da? Sparer videre alene, velger noe billigere, eller venter.
- En siste sjekk dagen før kjøpet. Spør begge på nytt. Ja betyr ja fra da av.
- Etter kjøpet tilhører tingen dem begge etter bruksreglene, og pengene er brukt.
Denne utveien gjør det tryggere å si ja i utgangspunktet, fordi ingen blir låst.
Steg 4: Avstem hver sin oversikt på kjøpsdagen
Når dere kjøper tingen, er det en voksen som betaler med ekte penger, kontant, kort eller mobil. Etterpå trekker dere hvert barns andel fra hver sin oversikt. Sjekk sammen med barna at tallene stemmer: «Du hadde 820 kroner, du la inn 700, nå har du 120 igjen.»
Det er lurt å gjøre dette med begge barna til stede, men se på én oversikt om gangen. Da er det lett å se at ingen har betalt for den andre.
Utfylt eksempel: Ida og Jonas spleiser på et byggesett
Fiktivt eksempel. Beløpene er bare illustrasjoner, ikke anbefalte summer.
Ida (11) og Jonas (8) vil kjøpe et stort byggesett til 1 200 kr.
| Punkt | Avtale |
|---|---|
| Ting og pris | Byggesett, maks 1 200 kr |
| Idas andel | 700 kr (har 820 kr spart) |
| Jonas' andel | 500 kr (har 300 kr, sparer 200 kr til på ca. fem uker) |
| Nødvendige utgifter med? | Nei. Kun egne sparepenger |
| Oversikt holdes av | Pappa |
| Hvor står det? | Stuehylla, ikke på noens rom |
| Bruk | Bygger sammen i helgene. Hverdager: annenhver dag hver sin tur |
| Venner | Begge må si ja |
| Ødelagte deler | Den som mistet delen, er med og leter. Ingen betaler |
| Om noen trekker seg før kjøp | Beholder hele sin andel. Den andre velger om hen vil spare videre |
| Siste sjekk | Fredagen før kjøpet |
| Senere salg | Den faktiske salgssummen deles i forholdet 7:5 hvis begge vil selge |
På kjøpsdagen: Idas saldo går fra 820 til 120 kr. Jonas' saldo går fra 500 til 0 kr. Byggesettet står i stua.
Mal: spleiseavtale for søsken (kopier og fyll ut)
| Punkt | Barn 1 | Barn 2 |
|---|---|---|
| Navn | ||
| Har spart i dag | ||
| Legger inn | ||
| Må spare til (beløp og ca. tid) | ||
| Sagt ja alene med en voksen? |
| Felles avtale | Svar |
|---|---|
| Hva skal kjøpes, og makspris | |
| Nødvendige utgifter er ikke med (kryss av) | |
| Voksen som holder oversikten | |
| Hvor tingen skal stå | |
| Hvem bruker den når | |
| Venner og lån | |
| Hvis den blir ødelagt | |
| Hvis noen trekker seg før kjøp | |
| Dato for siste sjekk | |
| Hvis tingen selges eller gis bort senere | |
| Underskrift / tegning fra begge barna |
Slik kan det se ut i Kroni
Tallene i eksemplet viser penger før de er satt av i appens sparemål. Har dere allerede flyttet barnets andel til et sparemål, kan dere flytte den tilbake til tilgjengelig saldo før dere registrerer kjøpet én gang. Flyttingen er ikke ny inntekt, og samme beløp skal ikke trekkes både fra målet og fra saldoen.
I Kroni har hvert barn sin egen saldo og egne sparemål, og det passer godt til et spleiselag. Hvert barn kan få et sparemål for sin egen andel, for eksempel «Byggesett med Jonas: min del 700 kr». Når barna fullfører betalte oppgaver, vokser saldoen (etter voksengodkjenning der dere har valgt det), og dere kan flytte penger fra saldoen til målet. Kroni har ingen felles konto og flytter ikke kroner mellom søsken. Selve kjøpet betaler dere utenfor appen, og så oppdaterer dere hvert barns oversikt. Et barn kan også ha flere sparemål samtidig, så spleiselaget trenger ikke fortrenge noe annet det sparer til.
Hvis barna trenger hjelp til å forstå hva tallene betyr, kan Saldo forklart for barn: Mål, mestring og økonomi være et fint sted å starte.
Kom i gang denne uken
- Snakk med hvert barn alene: vil de dette selv?
- Fyll ut malen sammen, helst ved kjøkkenbordet.
- Sett opp hver sin andel som et eget sparemål eller en egen linje på papir.
- Avtal dato for siste sjekk.
- Heng arket opp der tingen skal stå, så bruksreglene er lette å finne igjen.
Ofte stilte spørsmål
- Må søsken betale like mye hvis de skal eie noe sammen?
- Nei. Andelene kan være ulike, for eksempel hvis det ene barnet har spart mer. Det viktige er at begge forstår og godtar fordelingen, og at dere avtaler for seg om bruken skal deles likt eller ikke.
- Hva skjer hvis det ene barnet angrer etter at tingen er kjøpt?
- Da er pengene brukt, og tingen deles etter bruksreglene dere avtalte. Derfor er det lurt med en siste sjekk før kjøpet, der begge kan trekke seg og beholde hele sin egen andel.
- Kan Kroni overføre penger fra ett barn til et annet?
- Nei. Hvert barn har sin egen virtuelle saldo og egne sparemål, som kan vise hver sin avtalte andel. Kroni har ingen felles konto og flytter ikke penger. Selve kjøpet betaler en voksen utenfor appen, og etterpå oppdaterer dere hvert barns oversikt.
