To voksne gir ulike svar: la de voksne rydde opp i avtalen
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
Barnet spør om en venn kan komme på lørdag. Den ene voksne sier ja. Litt senere sier den andre nei, fordi familien allerede har avtalt å dra bort. Nå står barnet med to svar og en venn som venter. Det er de voksnes opplysninger og beslutning som må samles; barnet skal slippe å argumentere fra den ene til den andre.
Finn ut hva som faktisk ble sagt
Start uten å anklage barnet for å ha spurt flere ganger. Spør: «Hva fikk du beskjed om, og har noen fått en invitasjon ennå?» Det kan vise seg at det første svaret var «kanskje», eller at det var et tydelig ja. Forskjellen betyr noe for hvordan dere rydder opp.
De voksne kan deretter sjekke tre konkrete punkter sammen:
| Punkt | Eksempel på avklaring |
|---|---|
| Hva gjelder forespørselen? | Besøk lørdag fra to til fem |
| Hvilken avtale hadde vi allerede? | Avreise til besteforeldre klokken tre |
| Hva har vennen fått høre? | Barnet har allerede sendt en invitasjon |
Ikke bruk samtalen til å avgjøre hvem som vanligvis er mest positiv. Dere trenger et svar på dette besøket, med de tidene og forpliktelsene som gjelder nå.
Gi barnet ett svar og eierskap til feilen
Hvis besøket ikke kan skje, kan den voksne som sa ja si: «Jeg svarte før jeg sjekket avtalen vår. Det var min feil. Besøket kan ikke være på lørdag ettermiddag.» Den andre voksne trenger ikke bli presentert som personen som ødelegger planen.
Hvis et kortere besøk faktisk er mulig, sjekk først at begge familier synes det fungerer. «Vennen kan komme fra elleve til ett» er en ny mulighet, ikke en automatisk erstatning. Barnet kan foretrekke å finne en annen dag.
Håndter beskjeden videre
Har invitasjonen allerede gått ut, tar en voksen ansvar for å forklare endringen til vennens voksne. Barnet kan sende en vennlig beskjed til vennen, men skal ikke måtte skjule voksnes planfeil eller finne på en unnskyldning.
Avtal også hva barnet gjør neste gang et svar avhenger av noe dere må kontrollere: «Vi sjekker begge og svarer før middag» gir mer å holde seg til enn «spør den andre». Det skal fortsatt være mulig å stille et vanlig spørsmål til én voksen.
Hvis slike kollisjoner fortsetter, velg én liten forbedring: voksne sjekker eksisterende avtaler før de bekrefter besøk. Prøv den ved neste forespørsel. Barnets skuffelse kan få være der uten at dere krever at det straks synes løsningen er fin.
