Barnet blir avbrutt i plansamtalen: lytt til hele forslaget først
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
Barnet begynner å forklare et forslag til et besøk. Etter første setning svarer den voksne: «Vi kan ikke bruke hele lørdagen på det.» Barnet prøver igjen. Forslaget var egentlig et kort besøk etter lunsj, men praten handler nå om den voksnes forståelse av en heldagsplan.
Prøv å la barnet beskrive hele det lille forslaget før dere vurderer det. Dette er et vanlig samtaleforsøk, ikke et krav om at voksne skal si ja til alle ønsker.
Gi forklaringen en tydelig ramme
Si: «Fortell hva du tenker. Jeg spør når du er ferdig.» Barnet kan bruke tre punkter: hvem det gjelder, hva det ønsker å gjøre, og når. Hvis barnet mister tråden, spør om det ønsker et spørsmål eller litt mer tid.
La én voksen lytte først. Flere samtidige spørsmål fra ulike personer kan gjøre det uklart hvilken del barnet skal svare på. Andre kan komme til etter den første forklaringen.
Gjengi forslaget før svaret
Den voksne kan si: «Jeg hørte at du ønsker et kort besøk etter lunsj, ikke hele dagen. Stemmer det?» Barnet får anledning til å rette forståelsen før svaret blir et ja eller nei.
Prøv denne lille rekkefølgen:
| Trinn | Eksempel |
|---|---|
| Barnets forslag | Besøk etter lunsj |
| Voksnes oppsummering | Et kort besøk samme lørdag |
| Manglende opplysning | Når vil besøket slutte? |
| Faktisk svar | Vi må sjekke tidspunktet med verten |
Et spørsmål om en manglende opplysning er lettere å svare på når dere allerede er enige om hvilket forslag som diskuteres.
Ta en avbrytelse tilbake
Hvis du allerede har svart for tidlig, si: «Jeg avbrøt og svarte på noe du ikke hadde foreslått. Fortell ferdig.» Du trenger ikke gi et ja som kompensasjon. Det du retter, er samtalen og forståelsen.
Barnet kan også øve på å si: «Jeg var ikke ferdig. Kan jeg forklare den siste delen?» Den voksne må fortsatt ta ansvar for å gi plass, uten å kreve at barnet alltid bruker en perfekt formulering.
Avslutt med det som gjelder
Etter forklaringen kan svaret fortsatt være nei, ja eller et spørsmål som må sjekkes. Si hvilket av disse dere har nå. Hvis dere skal undersøke noe, navngi hvem som gjør det og når barnet får beskjed.
Neste gang kan den korte fortellerturen gi familien et mer presist utgangspunkt. Forslaget blir vurdert for det det faktisk inneholder, og barnet slipper å bruke hele praten på å rette den første antakelsen.
