Etter en skoledag borte: spør hva barnet bør ta igjen først
Av Erik Nilsen · Kroni3 min lesetid
Barnet kommer tilbake til skolen og får med flere ark fra en dag det var borte. Familien legger dem på bordet og ser en stor oppgave, men vet ikke hvilke ark som er lekser, hvilke som ble brukt i timen, og hvilke som bare er til informasjon. Begynn med å avklare bunken fremfor å behandle alt som en innlevering samme kveld.
Sorter etter beskjed, ikke etter antall sider
Be barnet vise hva læreren sa om arkene. Se etter oppgavenummer, leveringsdato og en beskjed om hva som skal gjøres. Legg ark uten tydelig instruksjon i en egen liten bunke mens dere spør.
En kort melding kan være: «Liva har fått tre ark fra dagen hun var borte. Hvilket bør hun gjøre først, og hvilke trenger bare å være med tilbake? Vi finner ingen leveringsdato på det siste.» Spørsmålet viser det familien mangler, uten å kreve at læreren lager en ny oversikt over hele uken.
Ikke regn antallet sider som et mål på hvor lenge barnet skal sitte. Et ark kan kreve en forklaring fra timen, mens et annet bare viser en modell.
Lag en liten plan fra skolens svar
I eksemplet sier læreren at Liva skal begynne med første matteark. Det andre brukes sammen i klassen neste dag. Det tredje er en beskjed til hjemmet.
Familien skriver:
| Materiale | Neste handling |
|---|---|
| Matteark 1 | Prøve oppgavene læreren pekte på |
| Matteark 2 | Legge i mappen til skolen |
| Beskjed | En voksen leser og følger opp |
Da blir ikke den som hjelper om kvelden nødt til å tolke alle arkene på nytt. Hjemmebeskjeden kan følge rutinen for lapper foreldre skal se. Liva får beholde oversikten over sin egen del.
Noter ett stoppunkt og avslutt arbeidsplassen
Liva prøver den prioriterte oppgaven. Hvis hun mangler forklaringen som klassen fikk, noterer hun hvor hun stoppet og tar forsøket med tilbake. Den voksne trenger ikke fylle ut svaret eller gjøre om oppgaven til et nytt undervisningsopplegg.
Avtal hvor arkene skal ligge når dere slutter, særlig hvis lekseplassen også er spiseplass. En avtale om bordets neste bruk kan gi en praktisk avslutning uten at det uferdige forsøket forsvinner.
Neste dag brukes skolens oppfølging til å justere planen. En kort beskjed om hva som ble forsøkt er mer presis enn «alt er ferdig» når et viktig spørsmål fortsatt er åpent.
Resultatet er ikke nødvendigvis en tom bunke samme kveld. Det er riktig materiale prioritert, et faktisk forsøk synlig og resten lagt til den situasjonen der det skal brukes.
