Når ingen av de to forslagene passer: åpne for et mulig tredje valg
Av Erik Nilsen · Kroni2 min lesetid
«Vil du spille kort eller se en kort film?» spør den voksne. Barnet vil ingen av delene. Dere har satt av tre kvarter sammen hjemme, og spørsmålet var ment som et hyggelig valg. Nå kan det være fristende å svare at barnet må velge noe. Før det skjer, undersøk om akkurat de to aktivitetene faktisk er nødvendige.
Si hvilken ramme som er fast
I dette eksemplet må dere være hjemme, og den voksne er tilgjengelig frem til klokken fire. Kort og film er forslag innenfor rammen. De er ikke selve rammen.
Prøv: «Vi har tid sammen hjemme frem til fire. Jeg foreslo kort eller film, men du kan foreslå noe annet som passer her.» Da vet barnet hva det kan endre. Unngå å kalle spørsmålet åpent hvis dere allerede har bestemt at bare kortspill er aktuelt.
Et lite skille kan gjøre samtalen konkret:
| Fast akkurat nå | Kan vi undersøke? |
|---|---|
| Vi blir hjemme | Hva vi gjør sammen |
| Den voksne har tre kvarter | Om aktiviteten varer hele tiden |
| Vi inviterer ingen på så kort varsel | Om vi lager noe, snakker eller spiller |
Spør etter ønsket bak avslaget
Barnet sier kanskje at det vil tegne en tegneserie. Det kan bety «jeg vil sitte alene og tegne», eller «jeg vil at du skal finne på replikkene med meg». Spør hva barnet faktisk ønsker av tiden sammen før du foreslår en ny liste.
En mulig avtale er å finne på fire ruter sammen i femten minutter. Deretter tegner barnet videre hvis det vil, mens den voksne er tilgjengelig til fire. En annen er at den voksne tegner én figur etter barnets instruksjoner. Barnet trenger ikke overta voksenforslaget bare fordi det ligner mer på det opprinnelige valget.
Et tredje forslag kan også være umulig
Hvis barnet ønsker en kinotur, forklar den konkrete hindringen: «Vi kan ikke rekke reisen og filmen før fire.» Ikke gjør avslaget til et bevis på at barnet ikke vil være sammen. Be gjerne om en mindre versjon: «Er det noe ved kinoturen vi kan få til her?» Svaret kan fortsatt være nei.
Dere kan da velge å sitte sammen en stund uten et program, eller utsette aktiviteten med en ærlig beskjed om når dere vurderer den igjen. Ikke press frem et ja for å fullføre valgrunden. Neste gang kan dere begynne med rammen og spørre etter forslag før dere lager en meny med bare to muligheter.
