Sparemål med varierende ekstrajobber: planlegg uten å love for mye
Av Erik Nilsen · Kroni7 min lesetid
Kortversjonen er denne: Del pengene i tre grupper. Det første er det barnet allerede har spart. Det andre er det som er avtalt fast, for eksempel en del av ukepengene. Det tredje er det som bare er mulig, som ekstrajobber du kanskje tilbyr. Grunnplanen bygger bare på de to første. Ekstrajobbene hører hjemme i et eget, raskere scenario. Da kan dere snakke ærlig om fremdriften uten at en ekstrajobb som aldri ble tilbudt, oppleves som et brutt løfte.
Hvorfor dette skaper friksjon
Mange barn regner raskt: «Hvis jeg vasker bilen hver lørdag, har jeg råd om tre uker.» Men det er ikke bilvask hver lørdag. Noen uker regner det, noen uker er dere bortreist, og noen uker har du rett og slett ikke en ekstraoppgave å gi bort.
Hvis den raske utregningen blir til en forventning, føles vanlige uker som et tap. Barnet kan begynne å se på ekstrajobber som noe det har krav på. Det er ikke rart, for regnestykket så jo så enkelt ut. Løsningen er ikke å slutte å tilby ekstrajobber. Det handler om å sette riktig merkelapp på pengene fra starten.
Tre merkelapper: mottatt, avtalt og mulig
Før dere regner på noe, går dere gjennom hvert beløp og gir det en merkelapp:
- Mottatt: Penger barnet faktisk har spart og som ligger til side nå. Dette er sikkert.
- Avtalt: Faste beløp dere har blitt enige om, for eksempel at 30 kr av ukepengene går til sparemålet hver uke. Dette er så sikkert som avtalen deres.
- Mulig: Ekstrajobber som kan komme, men som ikke er lovet. Beløpet teller først når jobben er tilbudt, gjort og godkjent.
Det kan hjelpe å si det høyt: «Det mulige er en bonus hvis det dukker opp. Det er ikke penger du har til gode.»
Eksempel: Ida sparer til en sparkesykkel
Dette er et oppdiktet eksempel. Beløpene er valgt for å gjøre regnestykket tydelig og er ikke en anbefalt sats.
Ida er 10 år og vil kjøpe en brukt sparkesykkel til 500 kr. Hun har 200 kr spart. Hun får ukepenger, og hun har selv foreslått å sette av 30 kr av dem hver uke. Foreldrene sier at det av og til kan dukke opp en ekstrajobb, som å rydde boden eller hjelpe til med å stable ved, til 50 kr. De vet om to slike jobber de neste ukene, men ikke når.
Prognose med to scenarioer (utfylt eksempel)
| Rad | Status | Beløp | Grunnplan | Raskere scenario |
|---|---|---|---|---|
| Allerede spart | Mottatt | 200 kr | Ja | Ja |
| Fast sparing fra ukepenger | Avtalt | 30 kr per uke | Ja | Ja |
| Rydde boden | Mulig | 50 kr | Nei | Ja, hvis tilbudt og gjort |
| Stable ved | Mulig | 50 kr | Nei | Ja, hvis tilbudt og gjort |
| Gjenstår til målet | 300 kr | 300 kr ÷ 30 kr = ca. 10 uker | (300 − 100) ÷ 30 kr = ca. 7 uker |
Legg merke til ordlyden. Grunnplanen sier «ca. 10 uker hvis vi holder avtalen». Det raskere scenarioet sier «kanskje ca. 7 uker hvis begge ekstrajobbene blir aktuelle og du gjør dem». Ingen av dem er en lovet dato.
Slik snakker dere om fremdriften
Et fast, kort øyeblikk hver uke fungerer ofte bedre enn å diskutere saken hver gang barnet spør. For eksempel søndag ettermiddag, fem minutter.
- Start med det som er mottatt. «Nå har du 260 kr til side.» Det er fakta, og det er fremgang.
- Sjekk avtalen. Ble de 30 kronene satt av denne uka? Hvis ikke, snakk om hvorfor, uten å gjøre det til en stor sak.
- Se på det mulige for seg. «Denne uka hadde vi ingen ekstrajobb. Det betyr ikke at du har gått glipp av noe. Grunnplanen går som den skal.»
- Oppdater tallet som gjenstår. Regn på nytt med ekte tall, ikke med det dere håpet på.
Hvis en ekstrajobb ble gjort, flytter du beløpet fra «mulig» til «mottatt» den dagen pengene faktisk er satt av. Barnet ser da selv at det raskere scenarioet kom nærmere, uten at det ble lovet på forhånd.
Mange barn blir mer motivert av å se et mellomtall enn av et fjernt sluttmål. Om dere vil dele sparemålet opp i etapper, finner du tips i Delmål for barn: slik holder du motivasjonen oppe.
Ting som lett blir uklart, og hva du kan si
«Du sa det kom ekstrajobber!» Du kan svare: «Jeg sa det kunne komme. Det står under mulig i planen vår. Grunnplanen gjelder fortsatt.»
Barnet vil ha ekstrajobb for å komme raskere frem. Det er helt greit å spørre. Du bestemmer om det finnes en passende oppgave. Vanlige plikter i hjemmet, som å rydde eget rom eller dekke bordet, trenger ikke bli betalte ekstrajobber bare fordi det er et sparemål.
Målet blir dyrere eller billigere. Regn på nytt med de samme tre merkelappene. Pengene som er spart, er fortsatt spart.
Barnet bruker litt av sparepengene. Da endrer «mottatt»-raden seg. Si det nøytralt og regn ut ny grunnplan. Det er barnets valg å lære av, ikke et nederlag.
Husk også at nødvendige utgifter som klær, skoleutstyr og mat er de voksnes ansvar. Sparemålet gjelder ønsker, ikke ting barnet trenger.
Tilpass etter alder
Dette er grove eksempler. Barn er forskjellige, så tilpass etter ditt eget barn.
- Yngre barn (ca. 6–8 år): Bruk bare to farger eller to kolonner: «har» og «kanskje». Tegn gjerne en krukke med streker for hver uke i grunnplanen.
- Mellomtrinnet (ca. 9–12 år): Bruk tabellen over. La barnet prøve å regne ut «uker igjen» selv hvis det har lyst.
- Ungdom (ca. 13 år og opp): La dem lage prognosen selv og presentere begge scenarioene for deg. Snakk om forskjellen på forventet og mulig inntekt, som er nyttig senere med deltidsjobb.
Vil du forklare selve begrepet saldo og hvordan penger inn og ut henger sammen, kan Saldo forklart for barn: Mål, mestring og økonomi være et godt utgangspunkt.
Hvis dere bruker en app til oversikten
I Kroni kan du legge inn oppgaver som betalte eller ubetalte. Barnet merker en oppgave som gjort, og du kan godkjenne den før den gir mynter. I saldohistorikken skilles faste ukepenger fra opptjening på betalte oppgaver, og sparemålet viser det som faktisk er satt av. Det passer godt med merkelappene over: det mulige blir ikke synlig før en betalt oppgave faktisk er gjort og, hvis dere bruker godkjenning, godkjent. Selve pengene gir du utenfor appen, kontant, via bank eller mobilbetaling, som dere har avtalt. Kroni overfører ingen ekte penger.
Kopierbar mal: to-scenario-prognose
Skriv ut eller kopier inn i et notat. Fyll ut sammen med barnet.
Sparemål: ____________________ Pris: ________ kr Dato for oppstart: ____________
| Rad | Status (mottatt / avtalt / mulig) | Beløp | Grunnplan (ja/nei) | Raskere scenario (ja/nei) |
|---|---|---|---|---|
| Allerede spart | Mottatt | Ja | Ja | |
| Fast sparing per uke | Avtalt | Ja | Ja | |
| Mulig ekstrajobb 1: ________ | Mulig | Nei | ||
| Mulig ekstrajobb 2: ________ | Mulig | Nei | ||
| Gjenstår til målet |
Uker igjen i grunnplanen: gjenstår ÷ fast sparing = ________ Uker igjen i raskere scenario: (gjenstår − mulige jobber) ÷ fast sparing = ________
Ukentlig sjekk (kryss av):
- Vi har oppdatert det som er mottatt
- Den faste sparingen er satt av denne uka
- Gjorte ekstrajobber er flyttet fra mulig til mottatt
- Vi har regnet ut nytt tall for det som gjenstår
- Vi har sagt høyt at mulige jobber ikke er lovet
Ofte stilte spørsmål
- Bør jeg love barnet et visst antall ekstrajobber for at sparemålet skal gå raskere?
- Det er tryggest å la være. Legg ekstrajobbene i et eget, raskere scenario og si tydelig at de bare teller når de faktisk blir tilbudt, gjort og godkjent. Grunnplanen bygger på det som er spart og det som er avtalt fast.
- Hva gjør vi hvis det ikke kommer noen ekstrajobber på flere uker?
- Da følger dere grunnplanen, som fortsatt går fremover så lenge den faste sparingen settes av. Si gjerne til barnet at ingenting er tapt, fordi de mulige jobbene aldri var en del av det som var lovet.
- Hvordan regner vi ut hvor lenge det tar å nå sparemålet?
- Trekk det som allerede er spart fra prisen, og del det som gjenstår på det faste beløpet som settes av hver uke. Det gir grunnplanen. For det raskere scenarioet trekker du også fra mulige ekstrajobber før du deler. Begge svarene er anslag, ikke lovede datoer.
