Én ting, én historie: spør en slektning på besøk
Av Erik Nilsen · Kroni3 min lesetid
En slektning har kanskje en skål, et fotografi eller et verktøy barnet har sett mange ganger uten å vite hvorfor det står der. Neste besøk kan inneholde én liten samtale om akkurat den tingen. Målet er å høre noe personen selv har lyst til å fortelle, og gi barnet plass til å undre seg.
Det trenger verken opptaker, slektstre eller en ferdig liste med spørsmål. Et avgrenset tema gjør det lettere å stoppe mens samtalen fortsatt kjennes hyggelig.
La eieren velge en ting
Spør først om personen vil vise noe og fortelle litt om det. Eieren velger gjenstanden og hva barnet kan gjøre med den. En gammel skål kan bli stående på hyllen mens dere ser, og et fotografi kan vises uten at det skal kopieres.
Barnet kan si at det er nysgjerrig på en bestemt ting, men ønsket forplikter ikke den andre til å forklare. Hvis svaret er kort, trenger den voksne heller ikke hente fram nye spørsmål for å fylle tiden. Det går fint å gå videre til resten av besøket.
Begynn med noe barnet faktisk lurer på
Velg ett spørsmål med utgangspunkt i det dere ser: «Hvor pleide du å bruke denne?» eller «Hvem ga deg den?» La svaret komme før neste spørsmål. Et barn som helst vil høre, kan delta uten å stille noe selv.
I et tenkt eksempel viser en tante en kopp med et skjevt håndtak. Amir spør hvorfor hun har tatt vare på den. Hun forteller om en hyggelig frokost, men husker ikke hvilket år det var. Amir følger opp med hva hun pleide å ha i koppen. Samtalen handler om hennes erfaring, ikke om å finne en korrekt dato for hver detalj.
Skill en fortelling fra det dere vet sikkert
Hvis barnet vil tegne eller skrive etterpå, spør hva fortelleren ønsker at dere tar med. En enkel setning som «Tante fortalte at hun brukte koppen på hytta» viser hvor opplysningen kommer fra. Et uklart årstall kan stå åpent. Ingen trenger å fylle hullet med et gjetningstall.
Les notatet sammen om fortelleren har lyst. Behold gjerne barnets tegning uten å gjøre det til en fullstendig beretning om familien. Avtal også om arket skal bli hjemme eller gis til slektningen. Da har samtalen en liten avslutning, og personen som delte historien, har fortsatt innflytelse på hvordan den tas vare på.
