Muntlig beskjed om en oppgave: gjenta ting, sted og neste person
Av Erik Nilsen · Kroni3 min lesetid
«Ta den bort dit etterpå» fungerer bare hvis begge vet hva den og dit betyr. Når en voksen snakker mens hen gjør noe annet, kan barnet nikke uten å forstå hele oppgaven. En kort gjentakelse hjelper dere å oppdage forskjellen før noe havner på feil plass.
Bruk tre konkrete opplysninger
En enkel overlevering kan inneholde tingen, stedet og den neste personen som skal bruke eller ta imot den. «Legg den blå spillmappen på kjøkkenbenken, så tar mamma den med til besøket.» Det er tydeligere enn en beskjed som peker på flere ting samtidig.
Ikke fyll setningen med alle mulige forbehold. Hvis oppgaven faktisk har mange steg, trenger den kanskje en egen liste. Her handler det om en kort beskjed som skal være mulig å huske og utføre uten å spørre rundt i huset etterpå.
Gjenta for å avklare, ikke for å prøve barnet
Spør «hvor var det vi avtalte at mappen skulle ligge?» Barnet kan svare med egne ord. Det viktige er at dere mener samme sted, ikke at barnet gjengir setningen nøyaktig. Du kan også gjenta barnets beskjed når barnet ber deg gjøre noe.
Hvis barnet bare har hørt spørsmålet, betyr det ikke at hen har sagt ja til oppgaven. Forskjellen mellom å høre og å avtale gjelder fortsatt. Bekreft først at barnet kan gjøre jobben; bruk deretter gjentakelsen til å sjekke hva dere faktisk avtalte.
Oppdag misforståelsen i eksempelet
Elias får beskjed om å legge spillmappen «på benken til mamma». Han svarer: «Den blå mappen på benken i gangen, så mamma kan hente den?» Pappa oppdager at han mente kjøkkenbenken, mens Elias tenkte på sittebenken ved døra.
De retter stedet før Elias går. Pappa sier også at mamma tar mappen etter middagen, så Elias ikke må følge opp hele leveringen. Når jobben er gjort, sier Elias hvor mappen ligger. Mamma finner den der de avtalte. Ingen trengte å tolke ordet benk en gang til.
Hold ansvaret samlet etter beskjeden
En klar overlevering hjelper lite hvis en annen voksen endrer plasseringen uten å si fra. Den som endrer beskjeden, gir den nye informasjonen til dem som berøres. Barnet skal ikke være budbringer mellom voksne som gir motstridende instrukser.
Når to voksne følger opp samme jobb, kan en avtale om hvem som sjekker gjøre avslutningen roligere. Prøv gjentakelsen med én type beskjed denne uka. Hvis dere stadig må gjenta lange instruksjoner, forkort selve oppgaven i stedet for å be barnet huske mer. Det er kommunikasjonen som skal bli enklere, ikke en ny hukommelsesprøve som skal bestås.
