Oppgaven ble større underveis: avtal det nye før barnet fortsetter
Av Erik Nilsen · Kroni6 min lesetid
Har en voksen lagt til mer arbeid midt i en betalt ekstrajobb? Da bør dere stoppe opp og skille to ting fra hverandre: det dere avtalte først, og det nye ønsket. Den opprinnelige jobben får belønningen dere ble enige om når den er gjort, slik den ble beskrevet. Det nye er en egen forespørsel. Barnet kan si ja eller nei til den, og belønning og dato avtales før barnet begynner på den.
Det høres enkelt ut, men i en travel hverdag glir «mens du holder på» lett inn i en avtale som egentlig var ferdig. Her er en måte å rydde opp i det på uten at noen føler seg lurt.
Hvorfor en liten utvidelse kjennes stor for barnet
For en voksen kan det virke naturlig å si «ta de andre skuffene også». Barnet takket derimot ja til en bestemt jobb med en bestemt belønning. Når jobben blir større uten at noe annet endrer seg, kan barnet oppleve at avtalen ikke betydde så mye likevel.
Poenget er ikke at voksne aldri kan be om mer. Barnet skal bare kunne se forskjell på det som var lovet og det som er nytt.
Et eksempel: én skuff ble til hele skapet
Dette er et oppdiktet eksempel.
Ingrid (10) og mamma avtaler en frivillig ekstrajobb på lørdag: sortere den øverste skuffen i gangkommoden. Hansker og luer i én kurv, ting som skal kastes i en pose, og alt annet tilbake i skuffen. Eksempelbelønning: 30 mynter som viser en virtuell pengesaldo. Mamma betaler senere ut det avtalte beløpet i ekte penger utenfor appen.
Etter en halvtime kommer pappa forbi. «Så bra! Kan du ikke ta de tre andre skuffene også, når du først er i gang?»
Ingrid har gjort ferdig den øverste skuffen. Nå står hun foran tre skuffer til og vet ikke om de hører til de 30 myntene eller ikke.
Skriv ned hva som er med og hva som er nytt
Før dere snakker om mer belønning eller en ny dato, bør dere skrive ned hva som faktisk er avtalt og hva som er nytt. Da blir samtalen konkret i stedet for en diskusjon om hvem som mente hva.
Et før-og-etter-kort med Ingrids eksempel fylt ut:
| Opprinnelig avtale | Arbeid som er gjort | Nytt ønske | Er det ekstra akseptert? | Belønning/dato for det ekstra | Hva er uendret? |
|---|---|---|---|---|---|
| Sortere én navngitt skuff | Skuffen er sortert | Også sortere tre andre skuffer | Ikke bestemt | Diskuteres før start | Den ferdige skuffen beholder sin avtalte belønning |
Kopierbar mal til deres egen situasjon:
| Opprinnelig avtale | Arbeid som er gjort | Nytt ønske | Er det ekstra akseptert? | Belønning/dato for det ekstra | Hva er uendret? |
|---|---|---|---|---|---|
| ____ | ____ | ____ | ____ | ____ | ____ |
En setning dere kan starte samtalen med:
«Det er mer enn vi avtalte først. La oss skille den opprinnelige jobben fra det nye ønsket.»
Det er gjerne den voksne som la til arbeidet, som bør si dette. Da slipper barnet å være den som må protestere.
Tre valg barnet kan få
Når kortet er fylt ut, kan barnet velge mellom tre ting.
- Fullføre den opprinnelige jobben og stoppe der. Avtalen er oppfylt, og barnet får det som var lovet. Det nye ønsket kan dere ta en annen dag, eller en voksen kan gjøre det selv.
- Avtale en egen ekstrajobb. De tre skuffene blir en ny oppgave med egen beskrivelse, egen eksempelbelønning og egen dato. For eksempel: «Sortere de tre nederste skuffene innen søndag kveld, 60 mynter.» Det er et eksempel for denne familien, ikke en anbefalt sats.
- Ta en pause mens de voksne blir enige. Noen ganger har ikke mamma og pappa samme bilde av hva som skal gjøres. Da kan barnet stoppe etter den første skuffen mens dere voksne avklarer det. Pausen skal ikke koste barnet noe av det som allerede er gjort.
Vil dere ha en fast måte å sette belønning på nye jobber, uten ny forhandling hver gang, finner dere en modell i Pris på oppgaver hjemme: Modell som stopper forhandling.
Hold det som er gjort, tydelig adskilt
Det viktigste er at arbeidet som allerede er gjort, ikke blandes inn i det nye. Noen tommelfingerregler:
- Godkjenn den opprinnelige jobben for seg. Er skuffen sortert slik det sto i avtalen, er den ferdig. Den blir ikke «halvferdig» fordi det kom flere skuffer etterpå.
- Ikke gjør den første belønningen avhengig av det nye. «Du får de 30 når hele kommoden er ferdig» endrer en avtale som allerede er oppfylt.
- Ikke kall det ekstra frivillig hvis det ikke er det. Mener dere at alle i familien uansett skal rydde i gangen, så si det rett ut. Da er det en vanlig felles plikt, og ikke en betalt ekstrajobb barnet kan takke nei til.
- Tenk på om den nye jobben passer barnet. Tre skuffer til kan ta mye lengre tid, eller inneholde ting barnet ikke vet hvor skal. Hva som er rimelig, varierer fra barn til barn. Hva bør barn kunne hjemme? Komplett liste etter alder kan gi noen ideer, men dere kjenner barnet deres best.
Slik synliggjør dere avtalen i appen
I Kroni kan dere skrive i oppgavebeskrivelsen hva som skal gjøres, for eksempel «øverste skuff i gangkommoden». Da er det lett å se hva avtalen gjelder. Når noe nytt kommer til, fungerer det best å lage det som en egen oppgave i stedet for å skrive om den gamle. Da får den egen belønning, og barnet kan markere hver jobb som gjort hver for seg. Hvis dere har slått på godkjenning, godkjenner en voksen hver oppgave for seg. Belønningen er virtuelle mynter på saldoen. Skal det betales ut ekte penger, gjør dere det selv, kontant eller med bank eller mobil, utenfor appen.
Tenker dere å redigere en eksisterende oppgave, bør dere ikke anta at det endrer det barnet allerede har tjent. Et nytt ønske blir tydeligst som en ny oppgave.
Et enkelt system dere kan starte denne uken
- Før jobben: Si hva som er med, og helst også hva som ikke er med. «Bare den øverste skuffen, ikke de andre.»
- Underveis: Den som vil ha mer gjort, spør med åpningssetningen i stedet for å legge det til.
- Når noe nytt dukker opp: Fyll ut én rad i kortet over, på papir eller i en melding.
- Etter jobben: Godkjenn den opprinnelige jobben for seg, og eventuelt en ny avtale for seg.
- I slutten av uka: Se kort på om noen jobber vokste underveis. Kanskje trenger beskrivelsene å bli litt tydeligere neste gang.
Det kan ta et par ganger før det sitter, særlig for de voksne. Det er ikke galt å be om mer. Det nye må bare avtales for seg.
Ofte stilte spørsmål
- Kan vi ikke bare øke belønningen for hele jobben i stedet for å lage en ny avtale?
- Jo, hvis barnet er enig og dere gjør det før barnet begynner på det nye. Det viktigste er at den opprinnelige jobben ikke skal måtte gjøres om eller miste verdi. Mange synes likevel det er ryddigst med to separate avtaler, fordi det da er lett å se hva som allerede er gjort.
- Hva om barnet sier nei til det ekstra?
- Hvis jobben virkelig var frivillig, må et nei være greit. Barnet får det som var avtalt for den opprinnelige jobben. Det ekstra kan en voksen gjøre selv, eller dere kan spørre igjen en annen dag.
- Hva gjør vi hvis de voksne er uenige om hva som var avtalt?
- La barnet ta en pause etter den delen som tydelig var avtalt, mens dere voksne blir enige. Pausen skal ikke gå ut over belønningen for arbeid som allerede er gjort. Neste gang kan dere skrive ned hvilke deler jobben gjelder før barnet starter.
